Det ble ikke den oppvisningen i angrepsfotball fra Oslo-laget som mange hadde sett for seg. Lillestrøm forsvarte seg godt, og Vålerenga skapte ikke mange sjanser, med unntak av Shelton som i det 13.minutt igjen viste at han kan mer enn å løpe da han etter mye klabb og babb la ballen i motsatt hjørne fra spiss vinkel. Etter 16 minutter kom kveldens dommer i fokus da Frode Kippe ble spilt gjennom og var alene med Hirschfeld. LSK-stopperen mente at Kaptein Hæstad felte han , men Tommy Skjerven vinket spillet videre. Lillestrøm var det beste laget før pause, uten at de er overlegne. 

Etter pause virker det som ingen av lagene har lyst til å angripe. Til tider er kampen fryktelig kjedelig, noe som ikke har vært typisk for hjemmekampene til Vålerenga denne sesongen. Midt i omgangen gjør Martin Andresen noe som han etter min mening har gjort for lite av denne sesongen: Lar Bengt Sæternes spille. Mohammed Fellah halter litt etter et skuddforsøk noen minuttet tidligere, og da er det klart for Vålerenga-veteranen. Men i det 82. minutt skjer det som får mange trøndere til å feire seriegullet på forskudd: Karim Essediri skrur et frispark over muren og i mål. Fremtiden til Bengt Sæternes i Vålerenga er usikker, men han ligger hvertfall ikke på latsiden da Vålerenga-karrieren hans kanskje går mot slutten. Tidligere på formiddagen spilte han kamp for 2. laget mot Bærum, før han i det 92.minutt for A-laget utsatte gullfeiringa i Trondheim en uke. Med litt flaks fikk han tuppet ballen i mål, og sendte hele Ullevaal til himmels. Fra klanen kan man høre: "Bengt, Bengt, Bengt Sæternes. Bengt, Bengt, Bengt Sæternes."

Vålerenga har fortsatt en teoretisk mulighet på seriegullet, men det er bare de mest optimistiske Vålerenga-supporterne som enda tror det kan skje. Men lag i medgang har jo alltid flaks...?